The curator is indebted to and has quoted from the following scholarly sources: Buchhart, Dieter, et. al., Edvard Munch: Signs of Modern Art, (exhibition catalogue), Fondation Beyeler, Basel, 2007; Chang, Alison W., Negotiating Modernity: Edvard Munch’s Late Figural Work, 1900-1925, unpublished Ph.D. dissertation, The University of Pennsylvania, 2010; Eggum, Arne, Munch and Photography. New Haven: Yale University Press, 1987; Frizot, Michel, “L’âme, au fond: L’activité photographique de Munch et Stringberg,” in Lumière du monde, Lumière du ciel, Visions du Nord, (exhibition catalogue), Musee d'Art moderne de la Ville de Paris, 1998; Holt, Cecilia Tyri, Edvard Munch Fotografier, Forlaget Press, 2013; Kermabon, Jacques, et. al., Pathé: Premier empire du cinéma (exhibition catalogue), Centre Georges Pompidou, Paris, 1994; Lampe, Angela and Clément Chéroux, et. al., Edvard Munch: The Modern Eye, (exhibition catalogue), Tate, London, 2007; Woll, Gerd, Edvard Munch: Complete Graphic Works, Oslo: Orfeus Publishing AS, 2012.
Image credits:
David, Jacques Louis (1748-1825): Marat assassiné, 1793. Brussels, Musees Royaux des Beaux-Arts. Oil on canvas, 65 x 50 1/2' (165 x 128.3 cm) © 2020. Photo Scala, Florence; Edvard Munch, Starry Night: 1893, oil on canvas, 35.9 × 140.3 cm (53 1/2 × 55 1/4 in.), J. Paul Getty Museum, Digital image courtesy of the Getty's Open Content Program; Edvard Munch: Aften på Karl Johan, 1890, oil on canvas, 84,5 × 121 cm, KODE, Rasmus Meyers samlinger. Foto: KODE/Dag Fosse; Edvard Munch: Det syke barn, 1885-1886, oil on canvas, 120 x 118,5 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland; Edvard Munch: Hus i måneskinn, 1893-95,oil on canvas, 70 × 95,8 cm, 100 × 110 cm, KODE, Rasmus Meyers samlinger. Foto: KODE/Dag Fosse; Edvard Munch: Melankoli, probably 1892, oil on canvas, 64 x 96 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene, Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland; Edvard Munch: Måneskinn, 1893, oil on canvas, 140,5 x 137 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene, Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland; Edvard Munch: Natt i Saint-Cloud, 1890, oil on canvas, 64,5 x 54 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene, Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland; Edvard Munch: Selvportrett fra klinikken, 1909, oil on canvas, KODE, Rasmus Meyers samlinger. Foto: KODE/Dag Fosse; J.L. Nerlien, 1896, katalog, Munchs Hus (Åsgårdstrand). Foto: Wolday, Mekonnen/Munchs Hus; Steichen, Edward (1879-1973): Moonrise - Mamaroneck, New York (1904). New York, Museum of Modern Art (MoMA). Platinum, cyanotype, and ferroprussiate print, 15 1/4 x 19' (38.7 x 48.2 cm). Gift of the photographer. Acc. no.: 364.1964.© 2020. Digital image, The Museum of Modern Art, New York/Scala, Florence; Unknown photographer: Untitled, 1918. Gelatin silver print, 3 7/8 × 2 5/16" (9.9 × 5.9 cm). Gift of Jeffrey Fraenkel. Acc. no.: 670.2007. New York, Museum of Modern Art (MoMA). © 2020. Digital image, The Museum of Modern Art, New York/Scala, Florence; Vobecky, Frantisek (1902-1991): Untitled (Self-Portrait), 1935. Gelatin silver print, 9 5/16 × 6 3/4" (23.6 × 17.2 cm). Thomas Walther Collection. Gift of Thomas Walther. Acc. no.: 1896.2001. New York, Museum of Modern Art (MoMA). © 2020. Digital image, The Museum of Modern Art, New York/Scala, Florence.
Munchs kameraer Munchs kameraer
Munch kjøpte sitt første kamera i Berlin i februar 1902. Det var mest sannsynlig et Kodak Bulls-Eye No. 2, en enkel og populær modell beregnet på amatører. Trolig lånte eller eide Munch også andre kameraer, for fotografiene hans finnes i flere ulike formater.
Det første bærbare Kodak-kameraet kom på markedet i 1888. Modellene ble kontinuerlig forbedret, noe som gjorde dem stadig enklere å bruke. I kjølvannet av dette oppsto det et helt massemarked av amatørfotografer. Kodak markedsførte amatørfotografiet som «underholdende» og «sportslig», og Munch ble en eksentrisk og særegen utøver.
Bruksanvisningene som fulgte med datidens kameraer, instruerte nybegynnerne i hvordan de skulle lykkes med bildene. Blant annet gjaldt det å unngå at fotografiene ble uskarpe, skjeve eller fulle av skygger fra fotografen selv. Det var nettopp disse «tabbene» Munch stadig så ut til å gjenta. Slik snudde han også opp-ned på forestillingen vår om hva som er et godt bilde.
Mest sannsynlig fremkalte Munch fotografiene sine selv ved hjelp av et fremkallingssett fra Eastman Kodak laget for hjemmebruk. Det finnes både fingeravtrykk og søl fra kjemikalier på bildene hans. Noen ganger dobbelteksponerte Munch bildene sine eller snudde negativene slik at motivet ble speilvendt. Det sier noe om hvor interessert han var i selve fremkallingsprosessen, noe vi kjenner igjen fra arbeidet hans med grafikk. Også her utnyttet han mulighetene i materialene og selve trykkeprosessen til det fulle.