The curator is indebted to and has quoted from the following scholarly sources: Buchhart, Dieter, et. al., Edvard Munch: Signs of Modern Art, (exhibition catalogue), Fondation Beyeler, Basel, 2007; Chang, Alison W., Negotiating Modernity: Edvard Munch’s Late Figural Work, 1900-1925, unpublished Ph.D. dissertation, The University of Pennsylvania, 2010; Eggum, Arne, Munch and Photography. New Haven: Yale University Press, 1987; Frizot, Michel, “L’âme, au fond: L’activité photographique de Munch et Stringberg,” in Lumière du monde, Lumière du ciel, Visions du Nord, (exhibition catalogue), Musee d'Art moderne de la Ville de Paris, 1998; Holt, Cecilia Tyri, Edvard Munch Fotografier, Forlaget Press, 2013; Kermabon, Jacques, et. al., Pathé: Premier empire du cinéma (exhibition catalogue), Centre Georges Pompidou, Paris, 1994; Lampe, Angela and Clément Chéroux, et. al., Edvard Munch: The Modern Eye, (exhibition catalogue), Tate, London, 2007; Woll, Gerd, Edvard Munch: Complete Graphic Works, Oslo: Orfeus Publishing AS, 2012.
Image credits:
David, Jacques Louis (1748-1825): Marat assassiné, 1793. Brussels, Musees Royaux des Beaux-Arts. Oil on canvas, 65 x 50 1/2' (165 x 128.3 cm) © 2020. Photo Scala, Florence; Edvard Munch, Starry Night: 1893, oil on canvas, 35.9 × 140.3 cm (53 1/2 × 55 1/4 in.), J. Paul Getty Museum, Digital image courtesy of the Getty's Open Content Program; Edvard Munch: Aften på Karl Johan, 1890, oil on canvas, 84,5 × 121 cm, KODE, Rasmus Meyers samlinger. Foto: KODE/Dag Fosse; Edvard Munch: Det syke barn, 1885-1886, oil on canvas, 120 x 118,5 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland; Edvard Munch: Hus i måneskinn, 1893-95,oil on canvas, 70 × 95,8 cm, 100 × 110 cm, KODE, Rasmus Meyers samlinger. Foto: KODE/Dag Fosse; Edvard Munch: Melankoli, probably 1892, oil on canvas, 64 x 96 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene, Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland; Edvard Munch: Måneskinn, 1893, oil on canvas, 140,5 x 137 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene, Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland; Edvard Munch: Natt i Saint-Cloud, 1890, oil on canvas, 64,5 x 54 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene, Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland; Edvard Munch: Selvportrett fra klinikken, 1909, oil on canvas, KODE, Rasmus Meyers samlinger. Foto: KODE/Dag Fosse; J.L. Nerlien, 1896, katalog, Munchs Hus (Åsgårdstrand). Foto: Wolday, Mekonnen/Munchs Hus; Steichen, Edward (1879-1973): Moonrise - Mamaroneck, New York (1904). New York, Museum of Modern Art (MoMA). Platinum, cyanotype, and ferroprussiate print, 15 1/4 x 19' (38.7 x 48.2 cm). Gift of the photographer. Acc. no.: 364.1964.© 2020. Digital image, The Museum of Modern Art, New York/Scala, Florence; Unknown photographer: Untitled, 1918. Gelatin silver print, 3 7/8 × 2 5/16" (9.9 × 5.9 cm). Gift of Jeffrey Fraenkel. Acc. no.: 670.2007. New York, Museum of Modern Art (MoMA). © 2020. Digital image, The Museum of Modern Art, New York/Scala, Florence; Vobecky, Frantisek (1902-1991): Untitled (Self-Portrait), 1935. Gelatin silver print, 9 5/16 × 6 3/4" (23.6 × 17.2 cm). Thomas Walther Collection. Gift of Thomas Walther. Acc. no.: 1896.2001. New York, Museum of Modern Art (MoMA). © 2020. Digital image, The Museum of Modern Art, New York/Scala, Florence.
Amatørfotografen Amatør-fotografen
Munchs fotografier er ofte ute av fokus, og kan av og til se ut som en serie mislykkede forsøk fra en nybegynner. På enkelte bilder fremstår kunstneren som en skygge eller flekk snarere enn en fysisk tilstedeværelse. Men amatørfotografen Munch ser ut til å ha utnyttet potensialet i denne typen fotografiske «blundere», som «feil» fokus, fordreide perspektiver og pussige kameravinkler. Ofte lot han underlaget som kameraet sto på, bli en del av bildet, som et stort, grumsete felt. Det som trolig begynte som arbeidsuhell, ble etter hvert et fast innslag i fotografiene.
I mange av selvportrettene beveget Munch kroppen under eksponering slik at han ble gjengitt nærmest som et spøkelse. I bildene fra atelierene er kroppen hans nesten visket ut, mens kunsten er skarpt gjengitt – som om han selv og arbeidene tilhører to ulike virkeligheter. Munch så ut til å ha stor glede av å eksperimentere med denne typen virkemidler. «Hadde vi annerledes beskafne øyne», skrev Munch, «ville vi med røntgenstråler kunne vi se vår ytre flammering og se menneskene i andre former.» Det er lett å lese de flimrende bildene hans, med alle sine lag, i lys av dette. Men Munch betraktet også selvportrettene sine med humor. I et brev til vennen og slektningen Ludvig Ravensberg i juni 1904 skrev Munch: «Da jeg så et profilbilde av min figur, besluttet jeg etter samråd med min forfengelighet å forlenge stenkastingens, spydkastingens og badets timer.»