The curator is indebted to and has quoted from the following scholarly sources: Buchhart, Dieter, et. al., Edvard Munch: Signs of Modern Art, (exhibition catalogue), Fondation Beyeler, Basel, 2007; Chang, Alison W., Negotiating Modernity: Edvard Munch’s Late Figural Work, 1900-1925, unpublished Ph.D. dissertation, The University of Pennsylvania, 2010; Eggum, Arne, Munch and Photography. New Haven: Yale University Press, 1987; Frizot, Michel, “L’âme, au fond: L’activité photographique de Munch et Stringberg,” in Lumière du monde, Lumière du ciel, Visions du Nord, (exhibition catalogue), Musee d'Art moderne de la Ville de Paris, 1998; Holt, Cecilia Tyri, Edvard Munch Fotografier, Forlaget Press, 2013; Kermabon, Jacques, et. al., Pathé: Premier empire du cinéma (exhibition catalogue), Centre Georges Pompidou, Paris, 1994; Lampe, Angela and Clément Chéroux, et. al., Edvard Munch: The Modern Eye, (exhibition catalogue), Tate, London, 2007; Woll, Gerd, Edvard Munch: Complete Graphic Works, Oslo: Orfeus Publishing AS, 2012.
Image credits:
David, Jacques Louis (1748-1825): Marat assassiné, 1793. Brussels, Musees Royaux des Beaux-Arts. Oil on canvas, 65 x 50 1/2' (165 x 128.3 cm) © 2020. Photo Scala, Florence; Edvard Munch, Starry Night: 1893, oil on canvas, 35.9 × 140.3 cm (53 1/2 × 55 1/4 in.), J. Paul Getty Museum, Digital image courtesy of the Getty's Open Content Program; Edvard Munch: Aften på Karl Johan, 1890, oil on canvas, 84,5 × 121 cm, KODE, Rasmus Meyers samlinger. Foto: KODE/Dag Fosse; Edvard Munch: Det syke barn, 1885-1886, oil on canvas, 120 x 118,5 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland; Edvard Munch: Hus i måneskinn, 1893-95,oil on canvas, 70 × 95,8 cm, 100 × 110 cm, KODE, Rasmus Meyers samlinger. Foto: KODE/Dag Fosse; Edvard Munch: Melankoli, probably 1892, oil on canvas, 64 x 96 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene, Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland; Edvard Munch: Måneskinn, 1893, oil on canvas, 140,5 x 137 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene, Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland; Edvard Munch: Natt i Saint-Cloud, 1890, oil on canvas, 64,5 x 54 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene, Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland; Edvard Munch: Selvportrett fra klinikken, 1909, oil on canvas, KODE, Rasmus Meyers samlinger. Foto: KODE/Dag Fosse; J.L. Nerlien, 1896, katalog, Munchs Hus (Åsgårdstrand). Foto: Wolday, Mekonnen/Munchs Hus; Steichen, Edward (1879-1973): Moonrise - Mamaroneck, New York (1904). New York, Museum of Modern Art (MoMA). Platinum, cyanotype, and ferroprussiate print, 15 1/4 x 19' (38.7 x 48.2 cm). Gift of the photographer. Acc. no.: 364.1964.© 2020. Digital image, The Museum of Modern Art, New York/Scala, Florence; Unknown photographer: Untitled, 1918. Gelatin silver print, 3 7/8 × 2 5/16" (9.9 × 5.9 cm). Gift of Jeffrey Fraenkel. Acc. no.: 670.2007. New York, Museum of Modern Art (MoMA). © 2020. Digital image, The Museum of Modern Art, New York/Scala, Florence; Vobecky, Frantisek (1902-1991): Untitled (Self-Portrait), 1935. Gelatin silver print, 9 5/16 × 6 3/4" (23.6 × 17.2 cm). Thomas Walther Collection. Gift of Thomas Walther. Acc. no.: 1896.2001. New York, Museum of Modern Art (MoMA). © 2020. Digital image, The Museum of Modern Art, New York/Scala, Florence.
Munchs filmer Munchs filmer
Kortfilmene Munch laget, kan best beskrives som en rekke sjarmerende forsøk av en amatør. Denne amatøren hadde likevel lang erfaring med å granske effekten av bevegelse innen billedkunst og fotografi. Munch levde i filmmediets tidlige dager, og han var svært begeistret for det – han hadde til og med planer om å åpne sin egen kino. De korte snuttene han etterlot seg, kan minne om de populære filmene til Charlie Chaplin, men også det industrielle uttrykket i Mannen med filmkameraet av russiske Dziga Vertov.
Munch skjøt amatørfilmene sine sommeren 1927 med et Pathé Baby-kamera som han hadde kjøpt i Paris. Det bærbare kameraet, som kom på markedet i 1922, satte i gang en bølge av såkalte hjemmefilmer over hele verden. Prosjektøren som hørte til kameraet, og som Munch også eide, var tilsvarende rimelig og brukervennlig. «For hvert tiår øker filmens innflytelse, nedslagsfelt og bruksområder», lød reklamen fra Pathé. «For å kunne bli en del av hjemmene våre, har den sørget for å gjøre seg selv både liten, lett og rimelig.»
Munchs filmkamera hadde fjærutløsning i stedet for en hånddreven sveiv, noe som gjorde det enklere for ham å filme med en jevn og stødig bevegelse. I filmene utforsket han mange av de samme virkemidlene som i fotografi, blant annet effekten av bevegelse over tid, med enda større humor og pågangsmot. Når Munch titter inn i kameraet, blir han en del av forestillingen om sitt eget jeg. Et jeg som siden skal bli projisert gjennom fremviser, og som gjør ham til en skuespiller i sin egen, utforskende samling av selvbilder.