The curator is indebted to and has quoted from the following scholarly sources: Buchhart, Dieter, et. al., Edvard Munch: Signs of Modern Art, (exhibition catalogue), Fondation Beyeler, Basel, 2007; Chang, Alison W., Negotiating Modernity: Edvard Munch’s Late Figural Work, 1900-1925, unpublished Ph.D. dissertation, The University of Pennsylvania, 2010; Eggum, Arne, Munch and Photography. New Haven: Yale University Press, 1987; Frizot, Michel, “L’âme, au fond: L’activité photographique de Munch et Stringberg,” in Lumière du monde, Lumière du ciel, Visions du Nord, (exhibition catalogue), Musee d'Art moderne de la Ville de Paris, 1998; Holt, Cecilia Tyri, Edvard Munch Fotografier, Forlaget Press, 2013; Kermabon, Jacques, et. al., Pathé: Premier empire du cinéma (exhibition catalogue), Centre Georges Pompidou, Paris, 1994; Lampe, Angela and Clément Chéroux, et. al., Edvard Munch: The Modern Eye, (exhibition catalogue), Tate, London, 2007; Woll, Gerd, Edvard Munch: Complete Graphic Works, Oslo: Orfeus Publishing AS, 2012.
Image credits:
David, Jacques Louis (1748-1825): Marat assassiné, 1793. Brussels, Musees Royaux des Beaux-Arts. Oil on canvas, 65 x 50 1/2' (165 x 128.3 cm) © 2020. Photo Scala, Florence; Edvard Munch, Starry Night: 1893, oil on canvas, 35.9 × 140.3 cm (53 1/2 × 55 1/4 in.), J. Paul Getty Museum, Digital image courtesy of the Getty's Open Content Program; Edvard Munch: Aften på Karl Johan, 1890, oil on canvas, 84,5 × 121 cm, KODE, Rasmus Meyers samlinger. Foto: KODE/Dag Fosse; Edvard Munch: Det syke barn, 1885-1886, oil on canvas, 120 x 118,5 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland; Edvard Munch: Hus i måneskinn, 1893-95,oil on canvas, 70 × 95,8 cm, 100 × 110 cm, KODE, Rasmus Meyers samlinger. Foto: KODE/Dag Fosse; Edvard Munch: Melankoli, probably 1892, oil on canvas, 64 x 96 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene, Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland; Edvard Munch: Måneskinn, 1893, oil on canvas, 140,5 x 137 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene, Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland; Edvard Munch: Natt i Saint-Cloud, 1890, oil on canvas, 64,5 x 54 cm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene, Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland; Edvard Munch: Selvportrett fra klinikken, 1909, oil on canvas, KODE, Rasmus Meyers samlinger. Foto: KODE/Dag Fosse; J.L. Nerlien, 1896, katalog, Munchs Hus (Åsgårdstrand). Foto: Wolday, Mekonnen/Munchs Hus; Steichen, Edward (1879-1973): Moonrise - Mamaroneck, New York (1904). New York, Museum of Modern Art (MoMA). Platinum, cyanotype, and ferroprussiate print, 15 1/4 x 19' (38.7 x 48.2 cm). Gift of the photographer. Acc. no.: 364.1964.© 2020. Digital image, The Museum of Modern Art, New York/Scala, Florence; Unknown photographer: Untitled, 1918. Gelatin silver print, 3 7/8 × 2 5/16" (9.9 × 5.9 cm). Gift of Jeffrey Fraenkel. Acc. no.: 670.2007. New York, Museum of Modern Art (MoMA). © 2020. Digital image, The Museum of Modern Art, New York/Scala, Florence; Vobecky, Frantisek (1902-1991): Untitled (Self-Portrait), 1935. Gelatin silver print, 9 5/16 × 6 3/4" (23.6 × 17.2 cm). Thomas Walther Collection. Gift of Thomas Walther. Acc. no.: 1896.2001. New York, Museum of Modern Art (MoMA). © 2020. Digital image, The Museum of Modern Art, New York/Scala, Florence.
Introduksjon: Det eksperimentelle selvet Introduksjon: Det eksperimentelle selvet
Edvard Munch var blant de første kunstnerne i historien som tok «selfies». Akkurat som i maleriene og grafikken handler fotografiene hans ofte om fremstillingen av et jeg. Munch viser oss et helt spekter av personligheter, fra den sårbare pasienten på klinikken til den vitale, nakne kunstneren på stranden. Noen ganger iscenesetter han seg selv og menneskene omkring seg på nærmest teatralsk vis. Munch nærmet seg fotografiet med nysgjerrighet og vilje til å eksperimentere, akkurat som maleriene og grafikken. Det temaet han eksperimenterte mest med, var ham selv. Denne digitale utstillingen inneholder både fotografier, filmer og grafikk, og viser forbindelsen mellom amatørfotografen Edvard Munch og det mer anerkjente arbeidet hans som kunstner.
Munch begynte å fotografere i 1902, noen måneder før det turbulente forholdet til Tulla Larsen gikk mot slutten. Munch ble truffet av et vådeskudd fra sin egen pistol under en krangel med Larsen, og skadet fingeren sin. Dette dramaet, kombinert med en økende karriereaktivitet, utløste en periode med følelsesmessig kaos hos Munch. I 1908 skrev han seg selv inn ved Dr. Jacobsons klinikk i København, hvor han gjennomgikk en såkalt hvilekur. Det skulle gå nesten to tiår før han plukket opp kameraet igjen. Munchs andre periode som amatørfotograf, fra 1927 til et stykke ut på 1930-tallet, sammenfalt med store retrospektive utstillinger i Oslo og Berlin, men også av en øyesykdom som i en periode gjorde ham nesten blind. Det var også i denne perioden at Munch gjorde sine første forsøk som filmfotograf.
Munch stilte aldri ut de små, selvfremkalte fotografene sine, i motsetning til maleriene og grafikken. Likevel skrev han i 1930: «Jeg har en gammel umoderne kasse som jeg har tatt utallige bilder av meg selv med. Det gir ofte forbausende virkninger. Når jeg en gang blir gammel og ikke har noe bedre å foreta meg enn å sysle med en selvbiografi, da skal også alle mine fotografiske selvportretter se dagens lys.»